lørdag 14. september 2013

Søppel, kunst og menneskene oss.


 Trash Art, that’s my game. Vel, kanskje ikke bare, og kanskje ikke så tydelig uttrykt i sin form, siden jeg nå stort sett maler bilder, hvor det første strøket med helt fersk maling settes på en jomfruelig, hvit flate uten noen egentlig historie festet til seg. For etter en tid å bli til ferdige bilder med motiver jeg har båret inni meg og aldri før er sett av andre. Med tilnærminger til temaer jeg forsøker å få vist til noen, på ett eller annet hvis, fordi jeg har ting på hjertet jeg ønsker å si. I disse dager avslutter jeg en utstilling i Galleri VOX, som også sprang ut av dette.
Galleri VOX et prosjekt hvor Fretex er tiltaksarrangør. Og denne utstillingen består av ti selvportrett hvor jeg har satt meg selv inn i roller jeg ikke alltid er så bekvem med å forholde meg til, og heller ikke la andre koble meg opp mot. Jeg tar med andre ord sider ved meg jeg til tider gjerne skulle hivd på dynga, eller i det minste klare å gjemme bort for andre, og tar det fram og lager kunst av det. For meg går det an å koble den handlingen opp mot gjenbruk. Og verdiheving. Som jo også er Fretex sin greie. Derfor tenkte jeg at det kunne være greit å si noe inne på Fretexbloggen om dette.
Utstillingen som nå synger på siste verset hos Galleri VOX, viser de ti selvportrettene som et rom i rommet. Det vil si at de er montert i en sirkel, hvor motivene er vendt inn mot midten av sirkelen. Utsiden består av hvite laken donert av Haukeland Sykehus.
Tanken bak det hele var å male bilder av meg selv hvor jeg kunne, eller måtte, kjenne på ting rundt min egen identitet og historie. Mens det å vise fram det jeg malte til andre handler kanskje mest om å si noe om fasade og innhold. Og jeg opplever at en hvit fasade er noe mange av oss streber etter å etablere, for å dekke over eller overdøve det som måtte finnes av innhold. I utstillingens tilfelle er fasaden til sirkelen hvit, men hvitheten skjuler en historie, sin dybde. Så den er på en måte en illusjon. Den framstår som en relativt glatt overflate. Hvert laken tviholder på sin historie, og sier ingenting om hvem som har ligget på dem, hva de har gjort der, om noen har dødd eller født, om det lå en fysisk eller psykisk syk på dem. De er bare hvite. Nærmest uskyldige i sin renhet. Slik det meste av profilert renhet gjerne har som mål å skilte skyldfrihet.
Den hvite sirkelen er likevel ikke sluttet. ”There’s a crack in everything, that’s how the light gets in”, synger Leonard Cohen. Og slik er det også her. Det finnes en åpning. Man kan velge å forholde seg til kun den hvite fasaden og hva den har å tilby, eller en kan gå inn gjennom åpningen og møte det som finnes på innsiden. Fargene, penselstrøkene, nakenheten, skammen, skylden, lengselen, angsten og mangfoldet.
Min opplevelse er at ingen som tok turen til Galleri VOX for å se utstillingen valgte å forholde seg til kun fasaden. De ville ha det innvendige, og brukte mest tid på å forholde seg til det. Og jeg tenker at slik er det i vårt daglige liv også. Vi vil alle inn bak fasaden til de vi ønsker å ha et forhold til. Samtidig tviholder vi på vår egen historie, vår skam, vår lengsel og vår sårbarhet. Vi vil ha, men vi vil ikke alltid gi. Og fronter derfor vår fasade så godt vi kan, fordi vi ikke våger annet.
Min neste utstilling, som kommer i mai neste år, vil også dreie seg om Trash Art, Søppelkunst. Det vil si gjenbruk. Men denne gangen blir koblingen tydeligere, og det er ikke jeg som er søppelet. Vanlige ting fra dagliglivet vårt tas ut av sin opprinnelige funksjon, og får en ny. En ny sjanse, kanskje. Slik vi som arbeider ved Galleri VOX også har fått en ny sjanse, siden vi alle sliter med psykiske lidelser. Det vil si at vi møtte en eller annen vegg. På samme måte som mange av dem som jobber i Fretex sine attføringsprosjekter også gjorde, selv om vegger også kan ha forskjellig natur.
Utstillingen som kommer neste vår har fått arbeidstittelen ”Innerst i hjørnet”. Den vil etter planen bestå av fem tablåer, og hvert tablå vil handle om en menneskeskjebne. Fem mennesker som på hvert sitt vis kom til et punkt i livet hvor ting stoppet opp. Én er kanskje rett før det punket, én med beina solid plantet midt oppe i det og en annen på vei bort. Alle tablåer lages av søppel, eller ting som kunne gått til gjenbruk, men antagelig ville blitt kastet. En gammel tv blir en skulptur som samtidig viser en liten film om transformasjon, gamle gardiner blir til hengende skulpturer, hverdagsting plukkes fra hverandre og limes sammen igjen på nye måter, løftes opp på pidestaller eller finner sin plass på gulvet i skyggen av dem, og forsøker på sin egen måte å illustrere en historie. Hver historie får i tillegg en novelle knyttet til seg, ett element blant mange. Hvert lille element får en egenverdi og knyttes sammen til en helhet. Slik vi alle består av mer enn en bastant klump, men av tusen små elementer som betyr noe. Noen av dem fronter vi, andre forsøker vi å skjule bak en fasade, men alle er nødvendige for å fortelle historien om oss, bære byggverket oss. Tar vi vekk en del vi ikke vil vedkjenne oss, tar vi kanskje bort en del vi virkelig er stolte av samtidig, fordi ting henger sammen, og vi risikerer derfor å måtte finne noe annet å støtte oss på. Ting vi illuderer mer enn vi er. Og vi ender i ytterste konsekvens kanskje opp med å bli kun en illusjon, en overflate eller en balansekunstner ingen egentlig fatter interesse for, etter at vi har kjørt vårt show og spotlightene som lyssatte vår fasade er skrudd av.
Vi ønsker alle å være synlige. På ett eller annet vis. Om bare premissene for det er til vår fordel. Hos Galleri Vox får vi som arbeider en mulighet til det. Vi sitter ikke gjemt bort bak mørke gardiner, i en hverdag hvor ingen lenger har bruk for oss. Vi har et arbeid å gå til, og en grunn til å gjøre det. Samtidig får vi vist fram litt av hvem vi er og hva vi står for. Vi lager vår kunst og lar andre få ta del i den, stiller vårt arbeid og oss selv synlige og åpne for hugg. For synlighet handler ikke om kontroll over sårbarhet. Synlighet handler om å gi kontrollen fra seg.  I Galleri VOX sin lille brosjyre har vi brukt et sitat fra en annen historie jeg skrev en gang. Det går slik:
”Jeg jakter ikke på det vakre, jeg maler kun for å bli sett, i håp om en dag å bli synlig.”
Jeg tenker at synlighet ikke handler om kun det å vise seg fram og bli sett av andre, men kanskje enda mer om det å se seg selv.   Å se seg selv er vanskelig. Og skummelt. Fordi vi må bruke et speil. Og da tenker jeg ikke på sminkespeilet, men på andre mennesker. Det er først i berøringen av et annet menneske vi virkelig blir til.
Jeg ville hun bare skulle være her, inntil meg. La dette bli kun et møte, og nysgjerrighet – kropp og tanke - hvor ingenting er ment å bli, kun å være, og derfor rommer alt. Hvor hver berøring er et eget univers, og hvert fragment av tid har sin egen verdi uten å måtte knyttes opp til det neste.

Hun strøk hånden over kinnet mitt, og et sekund vokste utover sine bredder og flommet over meg.


Ha en fin dag.

Bjørn


Relevante linker:

onsdag 3. juli 2013

En jobbsøker hos Fretex forteller




En jobbsøker hos Fretex forteller

 

Jeg er ei dame som for et par år siden syntes livet var tungt og vanskelig. Jeg slet med angst og depresjon. Selv om jeg er ei blid og utadvendt dame isolerte jeg meg mer og mer. Selvfølelsen min var veldig lav.

Etter å ha vært sykmeldt et halvt års tid begynte jeg på et kurs hos NAV. Der var målet å få praksisplass i arbeidslivet, og senere lønnet arbeid.


 

Praksisveileder og jeg fant ut at jeg skulle prøve å få praksis hos Fretex. Jeg er interessert i både klær og interiør, og har sans for retro og gjenbruk.


Jeg husker den første dagen min på Fretex. Skjelvende møtte opp. Jeg var engstelig og deprimert, utslitt av lite søvn over en lengre periode. Jeg var også redd for ikke å klare arbeidsoppgavene.

 

De som møtte meg hos Fretex var hyggelige. De forsto seg på mennesker, og uten at jeg måtte fortelle alt om meg selv, så følte jeg at de forsto meg.

 

Jeg fikk prøve å arbeide med mye forskjellig i Fretexbutikken, og jeg lærte veldig mye. Det jeg likte best, var å prise klær. Det var også interessant og spennende å lære om antikviteter og andre eldre varer som Fretex fikk inn. Noe annet jeg likte godt, var å hjelpe kundene å gjøre gode kleskjøp. Jeg hjalp dem med å finne antrekk til et selskap eller en temafest.



Det var et godt arbeidsmiljø hos Fretex. Det var lærerikt å bli kjent med nye mennesker. Vi som hadde praksisplass hadde jo våre ulike utfordringer og problemer. Men hos Fretex ble vi inkludert og oppmuntret til å arbeide.



Hvis formen min ikke var så god en dag, fikk jeg ta en pause når jeg trengte det, og jeg fikk arbeide i mitt eget tempo. Hvis jeg ikke klarte å komme på jobb en dag til avtalt tid på grunn av angst og lite søvn ei natt, sendte jeg en melding på mobilen der jeg skrev at jeg kom litt senere. Jeg fikk hyggelig svar tilbake. Da føltes det litt lettere.




Det er en stund siden jeg var hos Fretex og fikk en ny start. Nå har jeg det mye bedre i livet mitt. Tiden hos Fretex var med på å hjelpe meg ut av angst og depresjon, og gi meg tilbake troa på meg selv!



Jobbsøker, 50 år fra Sunnmøre

onsdag 19. juni 2013

351 fra Fretex til ny jobb!

Årsrapport på facebook


Mye av Fretex sin aktivitet i 2012 er allerede dokumentert med oppslag og kommentarer på facebook og i andre medier. Årsrapporten for Fretex-gruppen er bare utvidet med litt ekstra informasjon, og er nå å finne som facebooksiden Fretex årsrapport 2012.
- Omdømmet til Fretex ble målt i 2012, og det er svært godt! Jeg tror det betyr at vi gjør en del riktig, men jeg vet at det også er et uttrykk for at mange bidrar på en god måte. Nav, kommuner, avfallsselskap, samarbeidsbedrifter, givere og kunder er alle med på oppdraget, og sammen gjorde vi en forskjell, også i 2012, sier Trond Ivar Vestre, daglig leder i Fretex Norge AS.

Visste du at....

- Fretex er med i NHO-prosjektet «Ringer i vannet»?
- Du har på deg neste Fretex-kolleksjon?
- Finn Schjøll har sittet i en Fretexboks?
- Fretex tar imot dine bekymringer og røde tall – og sikkerhetsmakulerer dem?
- 20 millioner kroner av inntektene fra bruktsalget gikk til Frelsesarmeens sosiale lavterskeltilbud i 2012?
- Samsaya har hatt sommerturne i Fretexbutikker?
- Kronprinsesse Mette-Marit besøkte Fretex og hadde et godt blikk for å sortere klær?
- Noen Fretexbokser har flyttet innendørs?
- Ragn-Sells er en av mange viktige samarbeidspartnere for Fretex?
- Fretex har hatt skattejakt på mobil?
- Det er dine gaver som gjør at Fretex kan drive et så omfattende arbeid?


Alt dette kan du lese mer om årsrapporten for Fretex-gruppen 2012!




 

tirsdag 12. februar 2013

Vi er i gang med å garantere jobb!!

Siw er nå garantert minst ett jobbtilbud. For noen måneder siden så visste hun ikke at Fretex hadde tilbud om kurs, arbeidspraksis og flere attføringsprogram. 
- Jeg kjente jo til innsamlingen og Fretexbutikkene, men visste ikke at Fretex var noe mer.
Saksbehandleren på Nav fortalte henne litt om tilbudet til Fretex, men Siw tenkte at dette hørtes for godt ut til å være sant!  Helt til hun leste en artikkel om Fretex i Bergens Tidende.
- Der sto det om jobbgarantien og at man kunne delta i ulike program hos Fretex. Jeg reagerte spontant, for jeg tenkte at her blir stor trafikk og lang kø. Jeg nesten løp til saksbehandleren min og ba om å komme i kontakt med Fretex for å få jobbgaranti.
Siw ler litt av denne iveren nå! Selv om tilbudet er godt, så tar det nok litt tid å få det innarbeidet, så noen lang kø var det ikke.  Hun har i alle fall funnet seg til rette hos Fretex og tatt fatt på veien mot ny jobb!

fredag 21. september 2012

Kronikk i Bergens Tidene, 21. september: En inkluderende jobbgaranti

Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på å få folk tilbake i arbeid. Fretex mener det må stilles høyere krav både til attføringsbedrifter og jobbsøkere som tar del programmene, og innfører som første attføringsbedrift en jobbgaranti som skal få langt flere ut i arbeid.

av Ingvald Hansen, attføringsleder i Fretex.

De siste månedene har mediene satt søkelys på unge menneskers problemer ved å tilpasse seg det ordinære arbeidslivet. Vi er blitt presentert for et nytt verb, ”å Nave”, og vi leser historier om tilsynelatende ressurssterke personer som faller utenfor arbeidslivet på grunn av problemer med sosial tilpasning og høye forventninger.

Vi går mot et brutalisert arbeidsliv, mener noen. Andre tar til orde for å slutte å sy puter under armene på folk og stille større krav til at folk må stå opp om morran. Denne skyttergravspolemikken er lite konstruktiv, og får ikke frem nyansene i hvorfor det kan være vanskelig å tilpasse seg arbeidslivet. Vi tror det handler om å skape et klima der forpliktelser fra begge sider står sterkt. Vi må stille høyere krav, samtidig som vi sikrer bedre oppfølging.

Derfor innfører vi som første attføringsbedrift nå en jobbgaranti.

Garanti som forplikter

Jobbgarantien betyr at alle som blir med i våre attføringsprogrammer, blir garantert minst ett relevant jobbtilbud i en bedrift. Med relevant menes relevante arbeidsområder for arbeidssøker, for eksempel servicenæring eller transport, i et relevant geografisk område. Vi begynner med to av programmene; Kvalifisering og Arbeid med Bistand fra 1. januar 2013, og har som mål at garantien på sikt skal gjelde alle.

Samtidig fjerner vi merkelapper som ”bruker” og ”deltaker”, som stigmatiserer personer på attføring og indirekte uttrykker at de ikke er skikket til en ordentlig jobb. Hos oss heter alle jobbsøkere. Vi tror det er viktig å fjerne denne distinksjonen, fordi symboler former selvforståelsen, og fordi det skaper et a- og b-lag i norsk arbeidsliv.

Uten merkelapper blir det også enklere å stille krav – både til jobbsøkerne og oss selv. For at garantien skal gjelde, forplikter jobbsøkerne seg til en egeninnsats som inkluderer at de må gjennomføre avtalte aktiviteter i sin individuelle plan som opplæring, veiledning og arbeidspraksis i og utenfor Fretex. De må også være aktive søkende etter stillinger .Vi i Fretex må på vår side utarbeide en individuell handlingsplan for hver jobbsøker, ha en fast kontaktperson i avtaleperioden og følge opp handlingsplanen gjennom kompetansebyggende tiltak og jobbsøkeraktiviteter.

Og riset bak speilet? Dersom jobbsøkeren ikke holder sin del av avtalen, gjelder ikke lenger garantien. Så tydelige må vi være. Dersom det er vi som svikter gjennom ikke å ha gitt et relevant jobbtilbud innen fristen, forplikter vi oss til å jobbe videre som om programtiden fortsatt varte – og bære alle kostnader for dette alene.

Reform på reform

Norge er blant de OECD-land som bruker mest offentlige midler på arbeidsinkludering i form av aktive tiltak og ytelser som underbygger deltakelse og arbeidsrettet aktivitet. Målet om å få flere i arbeid og færre på trygd har vært sentralt for flere av reformene på arbeids- og velferdsområdet de siste årene. NHOs satsing ”Ringer i vannet” er et eksempel på et godt tiltak som brukes for å gi flere muligheten til å få et meningsfullt arbeid.

I Fretex vet vi en del om hva arbeid har å si for mennesker. Hver eneste dag møter vi jobbsøkere som ønsker å jobbe, som ønsker å føle en tilhørighet, som ønsker å bidra til samfunnet – men som av ulike grunner trenger veiledning. Arbeid er knyttet til identitet, og vi vet at en jobb gir sosial kompetanse og status. Den mest brukte frasen når gamle kjente møtes er ”hva driver du med?”. Det svaret vi minst av alt ønsker å gi er ”ingenting”.

Krav = omsorg

Men etter å ha falt utenfor – eller aldri engang kommet inn – i arbeidslivet, føler mange naturlig nok en usikkerhet for hva framtiden vil bringe. Jobbgarantien er vår måte å ta bort noe av denne usikkerheten på, slik at søkerne får et tydelig mål å strekke seg mot og slik at de får ro til å ta fatt på veien mot en jobb de trives med og passer til.

Vi tror løsningen for å få flere i arbeid er å nyansere inkluderingsperspektivet, hvilket innebærer at vi må sikre at alle som deltar i arbeidslivet er del av det samme prosjektet – nemlig å bygge samfunnet og skape verdier. Jobbgaranti er en nøkkel for å få flere ut i jobb i løpet av programmene våre.

I det ligger det at det å stille krav til deltagelse, motivasjon og oppfølging blir en del av vår omsorg overfor den enkelte.

tirsdag 19. juni 2012

Fretex innfører jobbgaranti

Som første attføringsbedrift garanterer Fretex jobbsøkere i sine attføringsprogram et jobbtilbud i løpet av kvalifiseringstiden.

Målet er at flere skal få jobb
- Vi i Fretex og hele attføringsbransjen må bidra til at flere får jobb gjennom programmene våre. Vi må stille krav, til jobbsøkerne og ikke minst oss selv. Det betyr ikke at vi slutter å vise omsorg – fordi det å stille krav er en helt sentral del av det å vise omsorg, sier Ingvald Hansen, personalsjef i Fretex Norge AS.


Hva innebærer en jobbgaranti?
Jobbgarantien består i at Fretex garanterer jobbsøkeren minst ett relevant jobbtilbud innen utløpet av kvalifiseringstiden, det vil si den tiden det tar å gjennomføre attføringsprogrammet. Relevant betyr at det skal være innenfor et arbeidsområde søkeren er trent for, og befinne seg geografisk slik at den kan nås gjennom pendling.

- Som attføringsbedrift blir vi i Fretex i bunn og grunn målt på én eneste ting: Hvor mange mennesker vi bidrar til å få inn i arbeidslivet, sier Hansen.

Med jobbgarantien stiller Fretex økte krav – både til jobbsøkerne og seg selv. For at garantien skal gjelde, forplikter søkerne seg til en egeninnsats som inkluderer at de må gjennomføre avtalte aktiviteter i sin individuelle plan som kurs, veiledning og arbeidspraksis i og utenfor Fretex. De må også være aktivt jobbsøkende. Fretex må på sin side utarbeide en individuell handlingsplan for hver søker, ha en fast kontaktperson i avtaleperioden og følge opp handlingsplanen gjennom kompetansebyggende tiltak og jobbsøkerkurs.

I første omgang gjelder jobbgarantien for to av Fretex sine attføringsprogrammer: Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (Kia) og Arbeid med Bistand (AB), med oppstart fra 1. januar 2013.

Og riset bak speilet?
Dersom jobbsøkeren ikke holder sin del av avtalen, gjelder ikke lenger garantien. Dersom det er Fretex som svikter, forplikter de seg til å jobbe videre som om programtiden fortsatt varte.

For mer informasjon, kontakt:
Ingvald Hansen, personalsjef i Fretex Norge AS
Telefon: 404 13 357/51 95 68 84
E-post: ingvald.hansen@fretex.no

lørdag 14. april 2012

Glimt fra hverdagen i Fretex

 
Jeg møtte han en dag rett før jul hvor han hadde det veldig travelt med å gjøre i stand en juletilstelning. Jeg spurte hvordan det gikk og om han hadde det travelt. Han svarte: "Ja, jeg har det travelt. Jeg er helt gåen når jeg kommer hjem. Men det gjør så godt å være skikkelig sliten, for da sover jeg så godt om natten, og da slipper jeg å ta sovemedisin." 

Det er så positivt at deltaker får bruke sine ressurser og oppleve mestring og tilfredsstillelse gjennom arbeid. Og ikke minst kjenne hvor godt det gjør med en velfortjent hvil etter en dags hardt arbeid. Arbeid kan påvirke nattesøvnen og bidra til gode rutiner i hverdagen.

En annen historie handler om en voksen person som kom til Fretex nesten uten arbeidserfaring. Hun hadde en krevende familiesituasjon med mange opplevde tap bak seg. Hun startet i avklaring i Fretex og klarte seg veldig bra. Hun fikk oppmuntrende kommentarer underveis og ble til slutt anbefalt tiltaket Kvalifisering. Da ble hun så glad og takket meg flere ganger, og sa: " Endelig skal jeg også lykkes med noe."

Dette er opplevelser i en hverdag som veileder hos Fretex. Disse historiene er eksempler på at Fretex kan bidra til å gi folk grunn til å tro på fremtiden. Som veileder er det utrolig spennende og givende å få lov til å følge deltakere gjennom slike prosesser som fører til at deltakere opplever mestring og verdighet.
 
Kjersti, veileder